Hva er plattformorganisering?

Plattformene endrer samfunnet

En plattform består av profiler som viser ressurser, matchingmekanisme (eks tis, sted, type), betalingsløsninger og ratingsystemer. I Modul 1 i faget Digital Markedsføring lærte Arne Krokan oss om plattformorganisering.

Plattformorganisering kan bety to ting: hvordan man organiserer plattformen, eller hvordan man bruker plattformen til å organisere arbeidet, for eksempel Uber og sjåførene. Og rundt denne plattformen bygger man ulike markeder. Marked 1, 2 og 3 møtes. Eksempelvis utleier på AriBnB, leietakere og de som selger tjenester – feks vasking av leilighet. Dette kalles flersidige markeder.

En stor plattform kan ha informasjon om profiler i sosiale medier/enheter som kan inneholde en matching mekanisme som sier “Hvis du vil reise dit… så er dette forslaget vårt:”. Denne type informasjon ligger inne i plattformen. Man kan forklare hva en plattform er ved å si at hver bedrift har sin egen plattform.


Hentet fra Pixabay

“De digitale plattformer er ikke en teknologi som mange tror, men en forretningsmodell som er godt egnet som et økosystem. Digitale plattformer er en forretningsmodell fordi plattformen skaper skaper verdier gjennom å fasilitere transaksjoner mellom to eller flere uavhengige grupper, f.eks. forbrukere og leverandører” skriver estudie.no. Når man skal velge å opprette en ny digital plattform, eksempelvis en nettbutikk er det viktig at man tenker på hva man ønsker å oppnå. Må må finne en måte å skille seg ut på. Man burde tenke på hvordan målgruppe en ønsker å ha, og på samme tid tenke på hvordan man på best mulig måte kan bruke disse for å oppnå viral vekst.

Viral vekst er at antall brukere dobles i hvert enkelt ledd. Med viral vekst øker antall brukere mye raskere, enn lineær vekst. “Ved viral vekst, der en for eksempel dobler antallet brukere i hvert ledd, når en hele jordas befolkning i løpet av bare 33 ledd” (Krokan 2013). Når man oppnår viral vekst vil transaksjonskostnadene bli enklere å forholde seg til.

Transaksjonskostnader er ressurser man bruker for å finne fram til å velge det beste produktet. Increasing return er et prinsipp hvor man tjener mer og mer penger pr bruker. Investeringen vil hele tiden være konstant. Når man oppnår viral vekst vil også increasing return bli lettere å forholde seg til og på denne måten kan man lettere oppnå nettverkseffekter (=betyr at andre deltakere i nettet skaper en fordel for meg).

Jeg velger å dele noen av notatene Arne Krokan delte med oss i forelesning. Dette for å underbygge argumentene mine.

Hvorfor plattformorganisering vinner:

  • Lavere transaksjonskostnader enn hierarkiene
  • Kan skape nettverkseffekter
  • Kan skape increasing returns
  • Kan gi grunnlag for selvforsterkende vekst
  • Er mer effektiv organisasjonsteknologi enn det en har hatt tidligere og som har satt begrensninger for samhandlingsprosesser

Fordeler med plattformorganisering

  • Alle er sine egne virksomheter-
  • Bestemmer selv når og hvor mye de vil jobbe
  • Ustabile arbeidsforhold / oppdrag
  • Må forvente flere oppdragsgivere
  • Relasjoner i nettverk blir viktigere enn før
  • Blir presset på pris og leveranse i åpne markeder
  • Commodityjobber blir dårligere betalt
  • Må ordne pensjon – forsikringer etc selv
  • Må være digitalt kompetent

Ulemper med plattformorganisering

  • Alle er sine egne virksomheter
  • Ustabile arbeidsforhold / oppdrag
  • Må forvente flere oppdragsgivere
  • Relasjoner i nettverk blir viktigere enn før
  • Blir presset på pris og leveranse i åpne markeder
  • Commodityjobber blir dårligere betalt
  • Må ordne pensjon – forsikringer etc selv
  • Må være digitalt kompetent

Nå har jeg beskrevet hva plattformorganisering er, hvorfor det vinner og fordeler/ulemper ved organiseringen. Hvorfor jeg velger å skrive om nettopp dette er fordi jeg tror det er viktig at alle som ønsker å jobbe eller jobber i næringslivet behøver å ha kunnskap rundt nettopp plattformorganisering, nettverkseffekter, increasing returns også videre. I dag bruker man teknologi for å senke transaksjonskostnader. Jeg tror at butikker, eks klesbutikker, som jobber iherdig med å takle den store digitale overgangen trenger å lære mer om hvordan man skal møte og å utnytte den digitale verden.

/ Emeline Braatlund Larsen

Litteraturliste:

Krokan, Arne. 2013. Nettverksøkonomi: digitale tjenester og sosiale mediers

økonomi. Oslo: Cappelen Damm.

E-studie. Digital Plattform. Lesedato 1. februar 2019: https://estudie.no/digital-plattform/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *